Den Trondhjemske postvei Volda kommune
Postveien fra nåværende Vestland fylke og inn i Møre og Romsdal starter ved Kjøsepollen i Hornindal. En stund ble posten rodd inn til Grodåssanden. Men Europas dypeste innsjø, Hornindalsvatnet, kunne være utsatt for lumsk vind som skapte store bølger. Under slike forhold tok postbæreren seg fram på en kronglete og bratt sti over Kjøsahalsen. Tidlig på 1800-tallet ble det her bygd kjerrevei med høye murer "klistret" i bratthenget over Hornindalsvatnet, som ligger svart og brådypt langt der nede.
Postveiene i Volda kommune er bevart i ulik grad gjennom kommunen og bevaringskategoriene strekker seg fra godt bevarte veier til traseer som er sammenfallende med motorvei.
Volda kommune har flere spennende formidlingsmuligheter knyttet til postveien som kulturminne.
Et fokus kan være på strekningen Raftevollen – Orremyra, hvor det er plassert merkesteiner og rodesteiner langs veien. Denne kan være flott å vise frem som et eksempel på hvordan slike steiner sto plassert ved postveien, og gi opplevelse av hvordan det kan ha sett ut langs gamle veier da de var merket på denne måten.
Veitraseen fra Båtevika til Skavika kan istandsettes til å bli en av kommunens flotte turmål. Veien er allerede mye brukt som turvei, og med de rette tiltakene kan veien fremmes som historisk vandrerrute. Fokus på formidling om postveihistorie gjennom skilting og digitalt vil være med på å synliggjøre veien og dermed å skape interesse for både friluftsliv og historie.
Volda har noen vakre bruer, som Honndøla, hvor det kanskje kan letes frem historier fra bygging av bru og vei, og som kan være spennende i formidlingssammenheng.
Budbringeren forteller...
Posten skulle gå dag og natt for postsekken skulle aldri være i ro. Postføreren var pålagt å bruke rundt to timer per mil. For å greie dette kravet måtte man gå 5,7 km i timen. Ved vanlig rask gange greier man kanskje 4 km i timen. Det sier seg selv at postbæreren måtte være i god form og kjenne ruten sin godt.
Tradisjonen forteller at et forsøk på postran fant sted på Kjøsahalsen i 1850-årene. Raneren hadde bygd en lauvhytte der han lå på lur med en ladd pistol. Pistolen skal visstnok ha klikket og de to sprang hver til sitt og raneren stakk etterhvert av til Amerika.
Utdrag fra Tore Gjæres "Over Ørskogfjellet i gamle dagar" og Ingemar Nordstrands "Postveien".
Utvalgte parseller – Volda kommune
Grodås sentrum – Horndøla bru
Raftevollen – Kommunegrense Stranda
Kjøsapollen – Grodås sentrum
Postveiens mangfold og muligheter i Volda
Parsellene som kan fremheves som satsingsområder for kommunen er parsell 1 og parsell 4,da disse strekningene er gode eksempler på både postvei og markering langs veien med merkesteiner.
Tilrettelegging, skjøtsel og istandsetting av postveien gjøres ut fra dens tilstand, og med minst mulig inngrep, slik at veien ikke endrer karakter. Det er viktig å bevare veiens utseende og form i størst mulig grad, for at dens historiske verdi opprettholdes. For et helhetlig skjøtsels- og istandsettingsarbeid av postveien oppfordres det til godt samarbeid kommunene imellom på hele strekningen. Postveien vil da kunne fremstå som et kulturminne hvor skjøtsel og istandsetting fremstår som en helhet.
Forslag til videre arbeid:
- En profesjonell prosjekthåndtering hvor kulturminnefaglige byggeledere og rådgivere påkobles i felt
- Viktig å huske på at arbeidet ved istandsetting av historisk vei er en byggeplass og da må alle HMS rutiner på plass.
- Kostnadsberegning for skjøtsel og istandsetting
- Samarbeid med kulturvernmyndigheter er viktig for korrekt utført istandsetting og skjøtsel.
- Opprette kontakt med grunneiere, historielag og andre som blir berørt/er relevante for postveien
- Lage en plan for årlig skjøtselsarbeid, hvem som har ansvar for det og i hvilket tidsrom det skal utføres.
- Ta stilling til om det kreves flere tiltak med veien enn de som er oppført i rapporten
- Eventuelt annet som kan dukke opp av arbeid knyttet til postveien