Den Trondhjemske postvei Tingvoll kommune
Tingvoll kommune har spennende lokalhistorie og et historisk veifar som bærer preg av tidens tann.
«Tingvoll ligg så sentralt at staden fekk postopneri alt i 1756. Det vart lagt til prestegarden, med Bekken som skysstasjon og ferjestad over til Angvik. Postkaren reid snarvegen over til Bølset. Derifrå gjekk turen vidare med robåt gjennom Nesøyeidet til Kvanne. Kristiansundposten tok av frå Tingvoll om Bergem inntil det vart oppretta rute via Heggem i 1797.»
– Utdrag fra Ingemar Nordstrands "Postveien"
Den engelske forfatteren William Mattieu Williams var på fottur i Norge i 1856 og beskrev sitt opphold på Bekkjen gjestgiveri og skysstasjon slik:
«Omtrent klokken ett kom jeg til en nydelig villa som jeg ikke ville ha tatt for en stasjon, hvis det ikke hadde vært for et tydelig skilt. Jeg banker på og ventet en stund inntil to unge damer – jeg overdriver ikke og bruker ingen høflighetsfrase når jeg sier to ELEGANTE unge damer – på en kultivert høflig måte bad meg komme inn og viste meg et vel utstyrt værelse. Det var ikke noe treaktig, bondslig over noe her, og jeg gned meg i øynene for å være sikker på at jeg ikke hadde falt i søvn på den ville hede, eller var blitt forhekset av spøkselsestrærne. Et aftensmåltid som bestod av kalvekjøtt og melk med brød bakt av hvete og ble servert med utsøkt høflighet, var af så bastant og materiell karakter at det overbeviste meg om at det var virkelighet.
Mitt soveværelse var ikke med halm eller sauefeller, men et elegant værelse – himmelseng med kniplingsgardiner og «fall av» edderduns dyne, av den sorten som ligger i sengen om kvelden og på gulvet om morgenen, i Tyskland.
[...]
Om morgenen fikk jeg kaffe på sengen som i Gudbrandsdalen, og dertil hvite kjeks. Derefter frokost med kalvekjøtt, te og hvetebrød, noe jeg ikke har sett siden jeg forlot Trondhjem. Jeg ble på ny oppvartet av de to unge damer. De hadde en hushjelp, men bare damene var tilstede. Det er gammel norsk skikk at husets frue eller hennes døtre, uansett rang skal oppvarte gjesten. Dette er høidepunktet av fullkommen høflighet, men nokså forvirrende for en englender som føler at det er han som plikter å oppvarte damene. Kontrasten med foregående kvelds halm og sauefeller var høyst besynderlig».
«Through Norway with a knapsack», W. Mattieu Williams, 1856
Budbringeren forteller...
Bonden på Bølset gård, Ivar Nilsson, ble valgt til postbonde og tok postveska fatt i romjula i 1830. I godtgjørelse fikk han 24 skilling per mil på landeveien og 3 skilling for vedlikehold av kjøreredskaper. For frakt sjøveien fikk han 40 skilling per mil og i tillegg 8 skilling mila for vedlikehold av båt og utstyr.
Gårdseieren ble fritatt for vedlikeholdsplikten med postveien, skyss av reisende og for å være lagrettermann og å ha vakthold over arresterte personer. Han fikk i i tillegg en mann fritatt fra militærtjeneste for å hjelpe seg med frakt av post.
Bølset har også vært postgård før dette patentet, og Hans Hyldbakk forteller i Gards- og ættesoge for Tingvoll at «Folketellinga for 1801 fortel at også faren Nils Ivarson var postførar og hadde to postdrenger på garden. Elles var det ofte husmennene som rodde posten. Gamle folk har fortald at dei sat i stua på Bølset og venta postjegeren dei kalla. Det var ein fin og myndig herre, som fylgde med og hadde liksom kommandoen og ansvaret for det heile. Når det var is på fjorden sette dei båten på slede, og så gjekk det to-tri mann og skuva båten over fjorden, mea postjegeren sat atti skotten».
Kilde: Hans Hyldbakk (1965) Gards- og ættesoge for Tingvoll III. Tingvoll sogelag
Utvalgte parseller – Tingvoll kommune
Tingvollvågen – Vågbøen landingsvor
Vågbøen gård – Bølsetvoren
Postveiens mangfold og muligheter i Tingvoll
Postveien i Tingvoll kommune byr på gode muligheter til å tilrettelegge veien for bruk og for historieformidling om både postveien og posthistorie. I tillegg til formidling om selve veien, er det også spennende historier knyttet til gårdene Bekkjen og Bølset. Veistrekningen er på ca. 8 km og 5,8 km går som asfaltert vei. De resterende kilometerne går som gruset vei gjennom skogsområde og over gårdstunet på Bølset.
Ved Bekkjen landingsvor går veien 200 meter østover før den svinger av mot Koksvikelva og over oppdyrket område. Veien ved elva er borte i dag. Den går videre som asfaltert vei og brukes som bilvei mellom Tingvoll tettsted og Vågbøen/Breivika. Videre herfra går postveien som grus og gresskledd vei hvor det er mange fine muligheter for å formidle veiens historie og til å ta vare på en viktig del av vår kulturarv.
Det har eksistert to landingsvorer i Tingvoll mot Breifjorden. Postgangen gikk med båt mellom Bølset og Stangvik i over 100 år, fra 1760/90 til 1890. Vågbøen gård har fungert som gjestgiveri og skysstasjon for reisende til og fra Surnadalen på 1700-tallet. Fra 1897 ble det opprettet poståpneri og ekspedisjon for dampskipene som kom med post.
I forbindelse med kartleggings- og registreringsarbeidet ble veistrekningen delt inn i to parseller med tilhørende enkeltminner. Inndelingen er tatt med utgangspunkt i knutepunktet mellom adkomst til landingsvoren på Vågbø og veien videre mot Bølsetvoren.