Nasjonalt postveiprosjekt
I korte trekk: Hva er nasjonalt postveiprosjekt?
Nasjonalt postveiprosjekt (2023–2026) er en omfattende satsing for å revitalisere og løfte frem Den trondhjemske postvei, den historiske postruten som går mellom Bergen og Trondheim. Prosjektet vil å styrke kunnskapen om veien og gjøre den til et godt kjent kulturminne, både nasjonalt og internasjonalt.
Prosjektet drives i tett samarbeid mellom fylkeskommunene i Møre og Romsdal, Trøndelag og Vestland og Statens vegvesen. Arbeidet startet som et forprosjekt i mars 2022 og hovedfasen av prosjektet går i perioden 2023–2026.
Hvorfor dette er så viktig?
• Kulturhistorisk verdi: Den trondhjemske postvei er et kontinuerlig bånd tilbake til 1700-tallet da posten ble fraktet over land og fjord.
• Samfunnsgevinst: Økt turisme, stolthet, frivillighet, kulturtilbud og småbedrifter langs veien gir lokal kraft.
• Holdbar forvaltning: Ved å la folk bruke veien, bevarer vi den – aktiv bruk styrker vern og relevans. Prosjektet bygger på tverrfaglig samarbeid, deling av kunnskap og lokale kulturløft etter nye standarder i kulturmiljøforvaltningen.
Hva skal prosjektet føre til?
Prosjektet har flere mål som skal nås gjennom en flere aktiviteter.
• Økt bruk: Deler av postveien har grodd igjen og etter hvert som strekningene blir ryddet og tilrettelagt kan de brukes som turveier, både til fots og (noen deler) på sykkel.
• Lokal utvikling: Mer kunnskap om postveien kan gi mer turisme, som igjen bidrar til å støtte det lokale næringslivet og andre lokalsamfunnsprosjekter.
• Synlighet: Gjøre postveien mer synlig gjennom skilting med god infomasjon, digitale kart og formidling av arbeidet via nettsiden postvei.no
• Kompetanseheving: Styrke kompetanse i gamle håndverksteknikker som for eksempel tørrmuring, gjennom kurs og lokale arbeidsgrupper.
Hvilke aktører er med i arbeidet?
Statens vegvesen er eier av veistrekningene og tar vare på og formidler informasjon kulturminnet.
Fylkeskommunene er myndighetsutøvere og samfunnsutviklere. De koordinerer lokale planer og mobiliserer frivilligheten.
Lokalsamfunnet utvikles via samskaping med de andre aktørene. Her er det lokale ønsker og identitet som er grunnlag for arbeidet.
