Den Trondhjemske postvei Molde kommune
Frem til 1720 hadde Molde kun postgang hver andre eller tredje uke. Da oberst Christian Ulrich Storm slo seg ned i Molde, mente han at utbyggingen av postruta ville være et godt trekk for "de ved Molde boende Embedsmænd og Handlende". Datidens rute tok nemlig en omvei via Trondheim som var både lang og kostbar.
Men at ruta burde bygges ut var ikke alle enige i. Storms innspill ble stanset og blant annet sa postmesteren at han knapt kunne huske at borgerne i Molde hadde sendt et eneste brev i løpet av hans tid som postmester.
Selv ikke etter at Molde fikk bystatus i 1742 ble postsambandet særlig bedre. Først ved postforordninga av 4. august 1758 ble det gitt ordre om at posten mellom Trondheim, Molde og Kristiansund skulle gå fast hver uke.
Sjøveien var den viktigste ferdselsåra langs norskekysten for både folk og varer frem til slutten av 1700-tallet. Likevel var det dårlig kontakt fra storbyene Bergen og Trondheim og ut til «kystfutedøma» Nordmøre og Romsdal.
Veien frem mot ei fungerende postrute forbi Molde var lang. Selv om det i 1694 ble bestemt at posten skulle gå hver uke mellom Trondheim og Romsdal amt, gikk likevel ikke posten oftere enn hver andre eller tredje uke. Knappe hundre år senere – etter den kongelige resolusjonen i 1785 – ble det likevel fart på sakene. Nå hadde postveska blitt tyngre å bære og posten fra Bergen fikk faste dager, med korrespondanse til og fra Trondheim.
Etter turen over Fannefjorden kom postdrengen i land ved Kringstadbukta, hvor en ny dreng sto klar til å overta posten og fortsette ferden videre. Herfra gikk veien østover mot sentrum av byen, langs den eneste rideveien som gikk innover langs fjorden.
I dag ligger det meste av postveien under asfalt. Likevel ligger fortsatt flere flotte bruer godt synlig flere steder i kommunen som fortsatt vitner om kulturminnet som en gang var en viktig rute for postgangen.
Budbringeren forteller...
Det var strabasiøst å reise langs postveien på 1700- og 1800-tallet. Hustrig vestlandsværet kunne gi utfordringer både for postbøndene og andre som ferdes langs veien. Franskmannen la Tocnaye gir en god skildring av sin opplevelse fra turen da han høsten 1799 tok fatt på ferden mellom Molde og Bergen.
«[…] dette var den fjerde dagen hvor jeg hadde startet ved daggry og likevel ikke hadde tilbakelagt mer enn en mil før mørket falt på. Turen fra Molde til Bergen, som ikke er på mer enn 40 mil, tok meg atten lange dager. Hver dag ble jeg våt til skinnet, hver dag risikerte jeg å knekke nakken på veien opp på, eller ned fra, et fjell, eller å drukne i en av de fæle fjordene som Satan har gravet ut mellom dem.»
Utdrag fra Jacques-Louis de Bougrenet de La Tocnayes bok "En franskmann i Norge i 1799"
Utvalgte parseller – Molde kommune
Kringstadbukta – Hjelset
Hjelset – Botterlia
Fra brua ved Oppdølselva og rundt Oppdølshaugen går postveien videre innover mot Skjevika. Her har veien gått helt ned til sjøkanten, forbi dagens byggefelt og fortsetter i rett linje over Hungnes og Eidsneset. Her passerer du også gården Eide, som tidligere var skysstasjon.
Postveiens mangfold og muligheter i Molde
Postveien i Molde ligger hovedsakelig under motorveien gjennom hele kommunen, så fokuspunktet for formidlingen kan derfor ligge på de mange bruene som er en del av veien. Totalt er det ni bruer i ulike størrelser og tre brukar. Med så mange bruer av ulik art, så åpner det opp for flere spennende innfallsvinkler til formidling om bruarkitektur og byggeskikk knyttet både til postveien og til veihistorie generelt.
Eide skysstasjon kan ha mange spennende historier å by på, og det kan kanskje være mulig å finne gode historier om menneskene som drev stasjonen og historier knyttet til besøk.
Når det gjelder formidling om selve postveitraseen, kan det settes opp informasjonsskilt enkelte steder langs veien. Naturlige steder kan være parkeringsplasser som ligger i nærheten av traseen, og der det lages parkeringsmuligheter for å stoppe og se på kommunens mange bruer. For Molde kommune vil bruken av postveien som hovedsakelig gjøres i bil, men veien over Istad, Steinløysa og Botterlia egner seg også godt for sykkel.
Kommunene har også mange milesteiner og merkesteiner som er fine å vise frem. Her kan det formidles historier knyttet til avstandsmålinger og hvordan plasseringen ble bestemt i 1780-årene. Hvordan steinene ble til, kan være en annen historie å formidle, og det finnes kanskje flere også.