Bli med og blås liv i Den Trondhjemske postvei og finn bortgjemte kulturskatter
Den Trondhjemske postvei går gjennom storslått natur – over fjorder og fjell, langs vann og over elver, og gjennom frodige bygder. Postveien er som en levende historiebok, til tross for at mange blad er krøllet og revet bort.
Vi ønsker at denne historiske veien fra fortiden skal rustes opp for fremtiden og legge til rette for at folk skal kunne ta seg frem i postbøndenes fotspor mellom Bergen og Trondheim. Det finnes mange gjemte skatter langs veien.
Selv om tidens tann har gjort sitt, og mange steder ligger gjemt i et «moderne» kulturlandskap, er den gamle veien og historien om den på ingen måte glemt. Forståelsen for postveien som kulturminne har økt sterkt de siste årene, og restaureringsarbeidet har kommet i gang.
Nytt om postveien
Inviterer til samskaping: Postvegen over Ørskogfjellet skal bli nytt turistmål
Postvegnemnda i Ørskog: Ei historisk linje settast i stand
Samarbeid skal løfte postvegen
Med posthornet kunne postkarane tilkalle hjelp. På dei mest utsette rutene var dei også væpna med pistol, kårde eller sabel.
Postbøndene og postdrengane var postens kjernetroppar. Dei måtte vere pålitelege, sterke og uredde mannfolk, for det kunne vere snakk om å forsvare seg og postveska mot landevegsrøveri og ville dyr.
Postmenn vart valde ut mellom dei beste av dei vernepliktige mannskapa og vart fritekne for militærteneste, skyssplikt og veivedlikehald m.m.
Utdrag fra Ingemar Nordstrands bok «Postvegen»
Den Trondhjemske postvei er et gammelt navn på veien som gikk mellom Bergen og Trondheim, og som tidlig på 1700-tallet ble tatt i bruk for å frakte post da staten overtok ansvaret for postvesenet.
Gjennom 1700-tallet ble landeveiene bygd ut og forbedret, slik at postførere kunne ri, gå eller kjøre langs veien. Økende trafikk langs veien gjorde at kravene til hvordan veien skulle bygges, ble strengere. I 1794 fastsatte generalveimester Christopher Johannes Hammer veinormen for hvordan post- og kongeveier skulle bygges.
Postveien gikk parallelt med kysten fra Bergen over land til Sognefjorden. Det var båtfrakt over fjordene. I Møre og Romsdal kom postveien inn via Hornindal i Volda, videre gjennom Stranda til Ørskog og Vestnes hvor posten ble fraktet med båt til Molde. Fra Molde gikk veien over Osmarka i Gjemnes, videre med båt til Tingvoll på Nordmøre, derfra gjennom innlandet via Surnadal og videre gjennom Rindal mot Trøndelag.
Ein bit av historia
Som en del av verdiskapingsprogrammet «Ein bit av historia» jobber Møre og Romsdal fylkeskommune med å gjøre Den Trondhjemske postvei og andre historiske veier i Møre og Romsdal bedre kjent og mer brukt. Satsingen går frem mot Norges tusenårsjubileum i 2030 som omhandler kulturarv, folkehelse og steds- og næringsutvikling.
Fylkeskommunen jobber for utvikling av postveien blant annet gjennom lokale prosjekter i Ålesund, Molde, Vestnes og Tingvoll. I tillegg gjennomføres det en tilstandsregistrering og det utarbeides en mulighetsstudie for Den Trondhjemske postvei gjennom Møre og Romsdal.
Møre og Romsdal fylkeskommune har også ei støtteordning til prosjekt langs Den Trondhjemske postvei. Målet med ordninga er å respektere, videreutvikle og få fram lokalsamfunnets unike historiske kulturarv, autentiske kultur, tradisjoner og særpreg.
Støttet av Riksantikvaren
I 2019 og i 2020 fikk Møre og Romsdal fylkeskommune totalt 2 millioner kroner fra Riksantikvarens verdiskapingsprogram til arbeidet med å gjenopplive Den Trondhjemske postvei, som går gjennom hele fylket. Målet er å bygge opp ei ferdselsåre av turløyper og andre opplevelser langs postvegen.
Arbeidet med postveien er en del av Møre og Romsdal fylkeskommunes satsing «Ein bit av historia» som jobber for å gjøre historiske veier i Møre og Romsdal bedre kjent og mer brukt.
I samarbeid med Statens vegvesen
Statens vegvesen (SVV) har et spesielt sektoransvar for å ta vare på nyere tids veier og veihistorie fra tida etter reformasjonen og frem til i dag. Arbeidet har lang tradisjon, og gjennom årene har SVV opparbeidet spesialkompetanse på fagfeltet. I Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner (2002) er fire strekninger av postveien med – strekningen gjennom Lindås i Alver kommune, hele strekningen gjennom Gulen kommune, og strekningen over Ørskogfjellet i Ålesund og Vestnes kommune. I tillegg er veien gjennom Vestnes og den eldste brua over Straumen med i verneplanen.
Disse parsellene er valgt ut som eksempel. Dette betyr at strekninger som ikke er med i verneplanen også har stor verdi, da de er del av et og samme kulturminne. Verneplanen slår fast at «Store deler av postvegen er i dag bevart, og det er svært ønskelig at så mye som mulig blir bevart også i fremtiden.»
I Statens vegvesen er det Norsk vegmuseum som har ansvar for verneplanarbeidet og etatens kulturminner.