Den Trondhjemske postvei Stranda kommune
Posten kom til Stranda kommune fra Hornindal, til poståpneriet i Hellesylt før ferden gikk videre til poståpneriet i sentrum av Stranda. Området var værutsatt, og når forholdene forhindret postfolket å forsere både Strandadalen og Ljøfjellet, ble posten fraktet sjøvegen mellom Hellesylt og Stranda.
Postveien gjennom kommunen går i ulikt type terreng og med varierende veidekke som gress, grus og asfalt, og er dermed egnet for flere typer turgåere, enten det er til fots, med barnevogn eller sykkel. Den store variasjonen i ulike landskapstyper, alt fra fjord til fjell, gir en spennende kontrast og et mangfold i natur- og kulturopplevelsene.
Postvesenet var lenge i tvil om hvor traseen til postvegen skulle legges på strekningen mellom Gloppen i Vestland og Molde i Møre og Romsdal. I 1785 ble det vedtatt å bygge en kløvvei over Ljøbrekka. Stigningen ga flott utsikt over Geirangerfjorden, men var tøff og gikk nesten 700 m rett til vers.
Veien var smal og
kunne knapt kalles en ridevei. Som den tøffeste etappen på hele postveien, ble
den i 1863 murt opp i de bratteste partiene og de karakteristiske
hårnålssvingene kom på plass – 35 på Ljøsiden og 22 på Herdalssiden. Om
vinteren var det likevel en strabasiøs ferd over fjellet og med kun et 245 meter langt tau som eneste sikring, for å sikre seg på nedstigningen. Først i 1863 ble veien oppgradert og
brukbar som ridevei, før den deretter ble nedlagt som postrute allerede 5 år
senere.
Det ble etter hvert
gjort flere endringer langs ruta og traseen som gikk fra Hornindal til
Hellesylt, lå et stykke unna datidens sentrale steder som Nordfjordeid og
Volda. Her holdt også embetsmennene til og det ble etter hvert klart at tyngden
i økonomien lå i ytre strøk. Veien ble derfor lagt om og gikk lengre ut i
Nordfjord og videre til søre Sunnmøre, i nærheten av det som er dagens veitrase
for E39.
Selv om postruta ble
flyttet var likevel veien i bruk helt frem til 1912, men en moderne landevei
mellom Hellesylt og Stranda kom først på plass i 1962.
Budbringeren forteller...
"Postjegeren som skulle kontrollere postføringa over Ljøfjellet mellom Hellesylt og Stranda på Sunnmøre, fekk retteleg røyne at ein skikkeleg vestlandsk vintersdag ikkje var til å spøkje med. Vêr og føre var slik den dagen at postbonden meinte det var uforsvarleg å leggje ut med posten over fjellet. Men postjegeren sto på sitt.
Opp bratte Herdalsbrekka, der snøfonna kvelvde utover, måtte dei hale seg etter ei trosse, og dei kjempa seg på ski over snaufjellet i 800 meters høgd etter vindskeive snøstikker og kryssa nedover bratthenget til Ljøen der ljøbonden og rorskarane stod klare med seksringen for å bakse i motvinden inn fjorden til Hellesylt.
På heimvegen, som også gjekk i kvasse snøelingar, sette postbonden beint utfor Herdalsbrekka, men den kongelege postjegeren korkje såg eller høyrde han noko til. Postbonden klatra fjellsida opp att og fann postjegeren, som hadde gått kast i kast nedover, hjelpelaus i ein snøskavl, og han måtte buksere den mørbanka, omtumla og blåfrosne stakkaren til gards i Herdalen. Sidan høyrde ikkje postbøndene i dette området meir snakk om forseinkingar."
Utdrag fra Ingemar Nordstrands bok "Postvegen"
Utvalgte parseller – Stranda kommune
Kjellstadli – Fjelltun
Parsellen i sin helhet er omtrent 6,5 km lang og starter ved kommunegrensen til Volda. Herfra går veien som gruset gårdsvei gjennom jordbrukslandskap og følger elva opp til Fjelltun.
Naustberget – Ljøbakken
Svemork/Sve – Stranda sentrum
Fra veiknutepunktet på Sve, går veien mot Stranda sentrum. Parsellen er omtrent 7 km lang og er tidvis sammenfallende med riksvei og gruset gårdsvei. Den grusede veien er en modernisert og opprustet vei i forbindelse med transport av tømmerhogst.
Postveiens mangfold og muligheter i Stranda
Postveien i Stranda kommune byr på gode muligheter til å tilrettelegge veien for bruk og for historieformidling om både postveien og posthistorie. Veien går i ulikt type terreng og med varierende veidekke som gress, grus og asfalt, og er dermed egnet for flere typer turgåere, enten det er til fots, med barnevogn eller sykkel. Den store variasjonen i ulike landskapstyper, alt fra fjord til fjell, gir en spennende kontrast og et mangfold i natur- og kulturopplevelsene.
Stranda kommune har fem strekninger som kan bli flotte turmål, det gjelder:
• Ljøbakken til Ljøneset
• veien mellom Fjelltun og Hjellebrua,
• traseen fra Kjellstadlia til Stormyra
• veistrekningen langs Storelva ved Knutskjerhaugen
• Hesjevollen til Framhus
Disse kan være flotte satsingsområder for utvikling av postveien som historiske vandrerruter. For den som ønsker å dra på sykkeltur eller med barnevogn, er strekningen fra Kjellstadlia og på Framhus flotte turmål, mens de tre andre traseene egner seg best for turer til fots.
Når det gjelder formidling om selve postveitraseen, kan det settes opp informasjonsskilt enkelte steder langs veien. Naturlige steder kan være parkeringsplasser som ligger i nærheten av traseen, og der det lages parkeringsmuligheter for turgåere.
I tillegg til formidling om selve veien, kan det også være spennende historier knyttet til skysstasjonen på Framhus, poståpneriene i Herdalen og på Nybø i Langedalen.