Den Trondhjemske postvei Gjemnes kommune
I Gjemnes er de strake linjene typisk for Den Trondhjemske postvei fremtredende. Du kan gå på skjulte veifar som ligger bortgjemt fra riksveien og mellom tettvokste gran- og løvtrær. Legg turen til hit og få en unik opplevelse av de snorrette veiene som går på tvers gjennom terrenget. Går du opp på et høydedrag kan du se helt til den andre enden av veien, som ligger langt nede i dalen.
Før traseen for postveien var bestemt, ble det sagt at den dårlige veien over Osmarka og frem til Heggem gård ville by på problemer – uansett om det var sommer eller vinter. Dette viste seg å stemme for uansett om man gikk, satt på hesteryggen, kjørte med slede eller kjerre, var det strevsomt å komme seg forbi tilsynelatende bunnløse myrer om våren og store snøskavler på vinterstid. Men posten skulle frem og veien gikk rett frem, opp og ned bakker og kneiker.
Postveiens lange, rette linjer gjennom Gjemnes var et like imponerende syn på 1700-tallet, som de er i dag. Den danske professoren Fredrik Snedorf var på reise i Norge i 1790 og lot seg imponere over veiens strake linjer.
Langstrakte veilinjer var uvanlig på den tiden og veistandarden generelt i landet var dårlig. Snedorf, som reiste med egen vogn og blant annet passerte Heggem på ferden, noterte seg at «Veien til Angvik over Osmarken til Molde gikk lige frem uden kroger, hvad der er meget sjeldent i Norge».
Budbringeren forteller...
I Gjemnes var det store protester da det ble bestemt at post- og almueveien mellom Torvika og Heggem skulle opprustes og utvides med bredde på 9 alen i 1818. Bøndene i Torvika og Osmarka ble pålagt å jobbe i 12 dager med veien, normal tid var 6 dager. Misnøyen blant folket var stor og de sluntret unna arbeid, og gjorde alt de kunne for å forsinke arbeidet med opprustingen av veien. Rodemennene ble innkalt for tingstua i 1816 og måtte forklare hvorfor de hadde forsømt arbeidet med veien våren før.
«Rodemennene forklara seg og sa at "en flat vei ville være meget unyttig, da vannet ikke kunne ledes derfra, og at en opphøyd vei som helte til begge sider mer tjenlig". Dei orsaka seg og med at "atskillige av almuen, særlig i de mindre klasser, manglet redskaper og fødemidler til å et så vidløftig arbeide" – og derfor hadde dei nekta å gjere meir pliktarbeid på vegen som vanleg».
Utvalgte parseller – Gjemnes kommune
Botterlia – Heggem
Heggem – Angvika
Postveiens mangfold og muligheter i Gjemnes
Postveien i Gjemnes kommune byr på flotte muligheter til å oppleve de langstrakte, rette linjene som var et av veiens særtrekk. Formidling av veihistorie og posthistorie går hånd i hånd og kan gi mange spennende innfallsvinkler om temaet. Veiknutepunktet på Heggem gård kan brukes som et unikt utgangspunkt for ulike historier, både lokalhistorie og veibyggingen. Veien kan oppleves i bil, til fots eller sykkel, eller en kombinasjon av disse.
Veien har gått gjennom Heggemtunet, hvor gårdsbygningen har fungert som skysstasjon og poståpneri fra 1822. På den tiden ble det etablert en ny tverrgående postrute fra Tofte i Gudbrandsdalen gjennom Romsdalen til Molde som gikk om Heggem til Kristiansund eller Tingvoll. Da denne ruta kom i gang hadde det allerede vært ridende posttransport i drift siden 1797 som gikk direkte herfra til Kristiansund om Torvika, og Heggem gård har derfor lenge vært et viktig knutepunkt for postleveransene. Det kan finnes flere spennende historier knyttet til dette og som kan skape engasjement for postveien som kulturminne.
Det har eksistert en landingsvor i Angvika som hørte til postveien, og ble bygd i 1829. Voren er borte, men antas å være bygd av langstrakt laftet kar som var fylt med stein.
I forbindelse med kartleggingen og registrerings- og registreringsarbeidet ble veistrekningen delt inn i to parseller. Inndelingen er tatt med utgangspunkt i knutepunktet på Heggem, hvor den lokale postruten knytter seg til hovedruten som gikk mellom Bergen – Trondheim.