I Møre og Romsdal er det totalt 8 kommuner som har en del av postveien som kulturminne og disse strekningene har i 2019 og i sommer 2020 blitt kartlagt og registrert på nytt. Arbeidet har omfattet en visuell overflateregistrering av veien og veirelaterte kulturminner. Målet har vært å vurdere tilstanden og behovet for istandsetting og skjøtsel på veien og kulturminner.

For fylkeskommunen er det av stor interesse å finne ut hvordan tilstanden på veistrekningene er i dag og hvilke som har potensiale for istandsetting, slik at de kan brukes til tur og/eller sykkelveier. Arbeidet er en mulighetsstudie for å undersøke hvordan postveien kan fremmes som kulturminne i fylket. Veitraseen gjennom fylket skal løftes frem som et viktig kulturminne og skape interesse for post- og veihistorie, inspirere til bruk av naturen og gi en god opplevelsesverdi, både lokalt i kommunene og som helhet for fylket.

Veitraseene er vurdert visuelt ut fra hvordan de ser ut i dag, hvilke skader og endringer som har oppstått på veien siden forrige registrering i 1993. Veiens synlighet i landskapet har vært viktig å vurdere i forhold til grad av gjengroing og hvor det bør gjøres skjøtselsarbeid.

Behovet for restaurering/istandsetting av veien er vurdert ut fra størrelsen på skader forårsaket av naturprosesser. Synligheten er sentralt i forhold til veien som kulturminne og for å kunne legge til rette for turmuligheter med historisk innblikk. Veien som helhet, og i sammenheng/relasjon med andre kulturminner som ligger langs en strekning, kan også vurderes ut fra opplevelsesverdien den vil ha for brukere av veien.

Til å utarbeide rapporter for de ulike strekningene gjennom fylket har Siw Helen Myrvoll Grønland vært ansvarlig prosjektleder. Arbeidet med kartlegging av postveien har vært omfattende og viktig.