Historiske vandreruter
Historiske vandreruter er et samarbeid mellom Den Norske Turistforening og Riksantikvaren, støttet av Miljødirektoratet og Sparebankstiftelsen DNB.
Målet med satsingen er å etablere lengre turruter som ved å kombinere kulturarv og natur gir magiske turopplevelser. Samarbeidet mellom de to organisasjonene er et uttrykk for at kulturarv og friluftsliv er to sider av samme sak:
Landskapet vi går i er sjeldent urørt og mange av DNT’s fineste ruter går i kulturlandskap som er formet gjennom tusenvis av år. Selv på 2000 meters høyde finner vi spor etter menneskelig aktivitet. Stiene vi går på kan i seg selv fortelle en historie. Det finnes spor etter menneskene som har gått før oss alle steder. Å kjenne historien til stiene du går på og kulturminnene du ser, gir en egen dimensjon til turopplevelsen.
Hittil er det etablert 13 Historiske vandreruter over hele landet. Dette er turruter som går langs gamle stier eller veifar, hvor det har vært ferdsel i tidligere tider. Målet er at det skal finnes Historiske vandreruter i alle landets fylker.
Rutene er nøye valgt ut etter kriterier som går på geografi, kulturhistorisk tema, synlige kulturminner underveis, lengde, tilgjengelighet og naturkvaliteter. Det kan være i et høyfjellslandskap med spor etter tidligere tiders fangst eller langs flyktningeruter fra krigen.
Blant vandrerutene finner du Telegrafruta, en 4-dagers tur som følger sporene etter den nedlagte Telegraflinja over Saltfjellet i vakkert og lettgått fjellterreng. Driftavegen over Viglesdalen er en rute som går i et landskap med kulturminner fra helt tilbake til steinalderen, og deler av turen går på en imponerende driftevei som ble bygget av svenske arbeidere for 100 år siden.
Får aktører til å jobbe sammen
Nasjonal prosjektleder for satsingen er Louise Brunborg-Næss fra DNT, mens lokale prosjektgrupper står for innsamling og dokumentasjon av historien, merking, skilting og fysisk tilrettelegging. Noe av målet med satsingen er å få ulike lokale aktører til å jobbe sammen og dra nytte av hverandres kompetanse.
De lokale prosjektgruppene kan for eksempel inkludere kommune, historielag, turistkontor, fylkeskommune og grunneierlag, i tillegg til den DNT-foreningen som har prosjekt- og driftsansvar. Styringsgruppa som velger ut ruter og bestemmer tildeling av midler utgjøres av Riksantikvaren og DNT.
Større bevissthet rundt kulturminner
Et viktig tilleggsmoment til selve turopplevelsen er et ønske om at formidlingen knyttet til de historiske vandrerutene vil føre til en større bevissthet om fysiske kulturminner vi kan møte på tur: Når du vet noe om hvordan mennesker før deg har brukt landskapet så gjør det noe med hvordan du ser på stien og omgivelsene, og turgåere blir kanskje også mer bevisste på å ikke ødelegge viktige kulturminner som røyser og varder.
En tur langs en Historisk vandrerute varer fra 1-5 dager, og det er mulig å overnatte på DNT-hytter eller andre overnattingssteder underveis. Rutene er godt merket og skiltet, og er alltid knyttet til et bestemt historisk tema.
I arbeidet med rutene har både kjente og glemte historier og kulturminner blitt samlet inn, og gjort tilgjengelig på informasjonstavler langs rutene. Slik kan turgåere lære om rutas opprinnelse og historie, både før og underveis på turen.