Lokalsamfunn skal blåse liv i postveien mellom Bergen og Trondheim
Formålet med postveiprosjektet (2023–2026) er å løfte og utvikle postveien som nasjonalt og internasjonalt kulturmiljø. Prosjektet skal bidra til å åpne nye mulighetsrom for utvikling av lokalsamfunn og løse ut kulturhistoriske verdier som ressurser for rekreasjon, opplevelser og reiseliv langs strekninger på postveien.
– Det unike er at det er lokalsamfunnene selv som skal sitte i førersetet i å utvikle postveien og gjøre den nasjonalt og internasjonalt kjent som kulturminne. Ambisjonen er å skape et sammenhengende kulturminne forankret i levende lokalsamfunn langs hele postveien, sier Tore Bugge Pedersen, som denne høsten har tatt over som prosjektleder etter Hildegunn Haanes Ruset.
Møre og Romsdal fylkeskommune leder prosjektet og gjennomfører det sammen med Statens vegvesen og Trøndelag og Vestland fylkeskommuner, men det er kommunene langs postveien som vil få et spesielt ansvar for å ta vare på og utvikle postveien sammen med lokale lag og foreninger, organisasjoner og bedrifter.
– Vår oppgave i prosjektgruppen er å engasjere til lokalt eierskap av postveien og legge til rette for at strekninger på postveien blir en ressurs for utvikling av lokalsamfunn. Det er slik postveien fortsatt kan fortsette å være en levende samferdselsåre, slik den har vært i hundrevis år, legger Pedersen til.
Det er utviklet en egen tilnærming for å utløse lokal verdiskaping. Den kalles samskaping, og er utprøvd flere steder innenfor natur- og kulturforvaltningen i Norge. Det spesielle med samskaping er at lokalsamfunnet selv bestemmer hvordan de ønsker å utvikle egen strekning, og selv deltar i arbeidet og gjennomføringen. Som Geir Tvedt, ansvarlig for programmet «Verdiskaping på kulturmiljøfeltet» hos Riksantikvaren, poengterte under seminaret:
– Samskaping handler om å ta kulturminnet i bruk som ressurs for å utløse lokal verdiskaping. «Kystpilegrimsleden» er et eksempel på et kulturminne som allerede har jobbet etter denne tankegangen en periode. Ragnhild Godal deltok på seminaret for å inspirere og overføre kunnskap til postveikommunene om hvordan de har jobbet for å utvikle Kystpilegrimsleden.
– Samskaping skal bidra til å fremme aktiviteter som sammenfaller med lokale behov og utviklingsstrategier. Som myndighet eller ansvarlig organisasjon må man gi fra seg makt, det er en del av samskapingen. Tillit er nøkkelen; samskaping virker fordi mennesker ønsker å støtte opp under eget lokalsamfunn, sa Godal.
Ålesund og Vestnes kommuner er allerede i gang med lokal samskaping av felles strekning over Ørskogfjell. Til våren kommer nye kommuner i gang med samskaping. Målet er at i løpet av noen år, er alle postveikommunene i gang å utvikle strekninger som ressurs for lokalsamfunn langs postveien.
På bildet over: Postveien ender opp i Kongens gate i sentrum av Trondheim. Her er to representanter fra Møre og Romsdal fylkeskommune ved Hilde Arne Tokle Yri, seksjonsleder for kulturmiljø og friluftsliv i kulturavdelinga og Tore Bugge Pedersen, prosjektleder i Nasjonalt postveiprosjekt og rådgiver i kulturavdelinga.
På toppbildet
Ved (post)veis ende: Den Trondhjemske postvei ender opp i sentrum av Trondheim og går blant annet gjennom Kongens gate. Her er to av representantene fra Møre og Romsdal som deltok på seminaret i Trondheim. F.v. Hilde A. Tokle Yri, seksjonsleder for kulturmiljø og friluftsliv i kulturavdelinga, og Tore Bugge Pedersen, prosjektleder for Nasjonalt postveiprosjekt og rådgiver i kulturavdelinga. Foto: Møre og Romsdal fylkeskommune