Martin Gjellestad: – Jeg ville forstå historien bak skiltene på fjellet
Alle foto: Martin Gjellestad
Prosjektet startet nærmest som ved en tilfeldighet. Gjellestad, som hadde lite kunnskap om Den trondhjemske postvei, gikk forbi noen av de gamle treskiltene oppe på Ørskogfjellet. Og da var det gjort.
– Jeg kjente jo ikke til postveien fra før, men da jeg litt tilfeldig kom over skiltene, tenkte jeg at dette ville jeg lære mer om. Veien går jo i råflott natur, gjennom Hellesylt og over Ørskogfjellet, så det passet jo sånn sett godt for meg som er veldig glad i å være ute, sier han.
Men da han begynte å lete etter mer informasjon om veien, skulle det bli vanskelig å finne noe som ga oversikt og satte ting i sammenheng. Det ble starten på et større filmprosjekt.
Første postlevering på 150 år
Noen som kjenner postveien godt, er Mads Heggen fra Ålesund. Han har gått langs Den trondhjemske postvei flere ganger, og sommeren 2021 gikk han hele strekningen fra Bergen til Trondheim.
– En del av prosjektet er at jeg frakter post på gamlemåten. Forrige gang det ble fraktet post på postveien var i 1868, sier Heggen i filmen. Med seg i sekken hadde han et brev til ordførerne i alle kommunene han passerte og sørget på den måten for den første postleveringen på over 150 år.
→ Se filmen «700 km vandring langs postveien»
I filmen ser vi Heggens vandring oppover de karakteristiske hårnålssvingene i Ljøbrekka i Stranda kommune, omtalt som kronjuvelen på hele postveien. Her går også DNT-ambassadørene Maren og Cecilie. I vind og tåke får de en liten smakebit på hvordan postkarene kunne ha det oppover den bratte veien med sine 56 hårnålssvinger. Heldigvis, etter en natt i telt har været snudd og de får se Ljøen fra sin beste side.
Historisk montasje fra Ørskogfjellet
Litt lengre nord følger Gjellestad kunstfotograf André Ormset-Paredes i den kreative prosessen med å lage et montasjefoto fra nettopp Ørskogfjellet, hvor Gjellestad fant spor av postveien første gang. Paredes vil gjenskape magien og stemningen fra en del av veistrekket, som på grunn av et «veityveri» nærmest har ligget urørt og fritt for påvirkning.
– Man må se for seg bildet før man tar det. Når jeg har tatt selve bildet på Ørskogfjellet er bildet på en måte låst. Neste steg blir å komme seg i studio, sier Paredes.
Med hjelp av en utkledd statist, og etter litt kyndig bilderedigering, er plutselig postkaren på plass på hesteryggen med postveska på skuldra, på turen langs den gamle traseen på Ørskogfjellet.
→ Se filmen, og det endelige resultatet av bildet, i «Kunst over Ørskogfjellet».
Med seil over Romsdalsfjorden
Mads Heggen er fremme på Vestnes. I gamle dager ble postkarene fraktet over fjorden til Molde i båt. Det skal også Heggen denne dagen, og Morten Devold og datteren Hedda stiller opp med seilbåten sin for å frakte Heggen over til den andre siden. Mens de nyter roen og tryggheten ved moderne seiling, trekkes linjene tilbake til en tid da fjordkryssingen var preget av risiko og nødvendighet.
– For oss som lever i dag, er det vanskelig å forstå at de langt ut på 1800-tallet kunne bruke en robåt med et lite seil for å frakten posten over fra Vestnes til Molde, i all slags vær, sier lokalhistoriker Einar Baltzersen. Han tar oss med til et naust der en original postbåt fra 1800-tallet, en såkalt «trerøring», er lagret. Dette var en åpen robot med et lite seil, betjent av tre mann som rodde postkaren over fjorden i all slags vær.
– Det var jo som i dag – posten skulle frem – og jeg vil kalle dem modige, de som tok på seg oppdraget med å ro over Romsdalsfjorden i storm og stille, sier Baltzersen.
Men heldigvis for Heggen var forholdene perfekte for seiling dagen han skulle krysse fjorden.
Postveien som la grunnlaget for et handelssted
Fra Ljøbrekka i Stranda og via Ørskogfjellet og over fjorden til Molde, går postveien videre innover langs fjorden, før den mot Angvik. På Angvik gamle handelssted har de omfavnet postens historie. De har laget et privat postmuseum og viser den frem til gjester og forbipasserende.
– Posten har vært i familien Angvik gjennom fem slektsledd. Den første postbonden var det min oldefar, Jon K. Angvik, før sønnen Johan overtok, forteller Stig O. Jacobsen, styreleder i Angvik Gruppen.
Handelsfamilien vokste frem takket være postveien som ligger knappe 200 meter oppi skogen fra dagens postmuseum. De er stolte av sin egen historie og det bor fremdeles søskenbarn og tremenninger i de 40 nærmeste husene til det gamle handelsstedet.
→ Hør mer om historien til Angvik i filmen «Biltur til Angvik Gamle Handelssted»
Planene er klare: Det blir flere postvei-filmer
Filmserien ble først laget som et supplement til det som skulle bli en større tv-dokumentar. Med en liten endring i planene er Gjellestad nå i gang med neste steg. Med masse råmateriale og ubrukte klipp fra de første fem filmene, er planen klar – det blir flere filmer om postveien.
– Jeg har fått nye midler og skal lage en engelskspråklig YouTube-dokumentar. Den skal handle om mine egne opplevelser langs postveien, men også hva turister kan se og oppleve langs det lange kulturminnet, avslutter Gjellestad.